Du er her

Filmer

Kvinnelig omskjæring: Kultur og endring


Nina Foss er studieleder ved Universitetet i Tromsø. Foss har bakgrunn som sykepleier og antropolog, og har jobbet for sosial og helsedirektoratet i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Her presenterer hun samarbeid mellom helsearbeidere og praktiserende grupper for å bidra til endring på feltet. Et annet tema er hvordan eksil, tradisjon og sosial konvensjon påvirker endringsarbeid og stopp av kjønnslemlestelse.

Taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt


Marius Storvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø forteller her om rettslige utgangspunkt knyttet til taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Han beskriver lovbestemmelsene, hvordan de kan innvirke på hverandre, og gir eksempler på tilfeller hvor opplysningsplikten overstyrer taushetsplikten. Han går også inn på samtykke, og på konsekvensorientering.

Endringsarbeid: Hvordan komme i dialog med de berørte?


Zahra Abdullahi er opprinnelig fra Somalia, og har jobbet med temaet kvinnelig omskjæring siden 2000. I denne filmen beskriver hun hvordan man kan få til en god endringsprosess. Hun understreker blant annet viktigheten av dialog med berørte grupper og hvordan egen innstilling påvirker mulig samarbeid. Abdullahi viser til ulike framgangsmåter for å skape konstruktiv dialog slik at endringsarbeid kan bli mulig. 



Organisering av kommunalt tilbud – svangerskapsoppfølging


Helena Roos er jordmor i svangerskapsomsorgen og arbeider med gravide flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente i Tromsø kommune. Hun forteller her om sitt arbeid i kommunen knyttet til helsehjelp, forhindring og forebygging av videre kjønnslemlestelse, kartlegging og oppfølging av gravide, mor og pikebarn. Hun gir også et innblikk og arbeid vedrørende kjønnslemlestelse på fødepoliklinikken og fødeavdelingen ved UNN Tromsø.

Regler for forebygging og straffesanksjoner ved kjønnslemlestelse


Leif Strøm er jurist og rådgiver ved RVTS Midt. Strøm beskriver i denne filmen hvordan fagfolk, først og fremst helsepersonell, ut ifra en juridisk synsvinkel, kan forholde seg til personer som har blitt kjønnslemlestet i Norge eller personer med opphold i Norge som har blitt kjønnslemlestet i utlandet. Fokuset er på hvordan man lovmessig skal forholde seg når en slik situasjon oppstår. Strøm gir en gjennomgang av taushetspliktposisjonene og hvordan disse da spiller inn.

Arbeid i skolen - beskrivelse av pilotprosjekt


Jorunn Opsahl, ledende helsesøster i Stovner bydel, beskriver her erfaringene Stovner har fått om forebygging av kjønnslemlestelse gjennom en rekke år. Hun fokuserer på et pilotprosjekt (2009-2010) om hvordan kjønnslemlestelse kan tilnærmes i skolen. Hun viser til gode tiltak ovenfor elever og foreldre. Hun gir også eksempel på sjekkliste for når man burde være bekymret, hvordan man går videre ved bekymring, og på konkrete saker



Å engasjere berørte grupper


Wolela Haile er daglig leder for Tverrkulturell helseinfo (THI). THI arbeider med å formidle helseinformasjon til personer med minoritetsbakgrunn, blant annet om kjønnslemlestelse. THI arrangerer seminarer og todagerskurs for kvinner fra Etiopia, Eritrea, Sudan og Somalia som siden har formidlet kunnskap videre til sine miljøer gjennom å selv arrangere temakvelder og miniseminarer. Dette fører til at flere skal få grunnleggende kunnskap om kjønnslemlestelse og om helsetilbudene for berørte kvinner.

Kjønnslemlestelse - fokus på forebygging


Sigrid Tonstad, tidligere spesialkonsulent ved RVTS Nord (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), forteller her om arbeid med forebygging, kompetanseheving, og veiledning knyttet til kjønnslemlestelse fra  et RVTS. Hun gir et overblikk over de store motsetningene som finnes på feltet. Hun beskriver også hvordan man kan jobbe sammen med berørte miljøer, ulike faktorer som hjelper i forebyggende arbeid, ogden viktige rollen helsepersonell har i dette arbeidet.

Om å gi informasjon om kjønnslemlestelse til brukerne


Ragnhild Elise Brinchmann Johansen, Forsker II ved NKVTS, presenterer i denne filmen funn fra prosjekt ved NKVTS i 2017. Prosjektet fokuserer på hvordan tjenesteytere gir informasjon om kjønnslemlestelse til berørte. Hun beskriver den todelte målsettingen med informasjon: forebygging og helsehjelp, og presenterer fire teoretiske perspektiver som viser kompleksiteten i hvordan endring skjer. Det gjennomgås også hvem som gir informasjon til hvem og når avhengig av status ved ankomst.



Om utbredelse og trender


Ragnhild Elise Brinchmann Johansen, er forsker II ved NKVTS. Johansen gir en gjennomgang av utbredelsen og trender for kjønnslemlestels: På verdensbasis er det estimert at 200 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet. I tall fra 2013, viser det til at 17 300 kvinner i Norge har trolig blitt kjønnslemlestet før ankomst hit. Johansen beskriver langsom endring. Hun ser også på hvordan eksil kan forandre praksis rundt kjønnslemlestelse, og på hva som er viktig i samtaler med mulige berørte.